Sanitæranlegg

Monteringsinstruks tilbakeslagsventiler; KAT2, KAT3 og KAT4

Vi monterer stadig flere KAT3 og 4 ventiler, og vi ser at både vi, og andre, monterer disse slik at service og kontroll blir vanskelig. I enkelte tilfeller også umulig.

Litt om regelverket:

Alle installasjoner skal sikres mot tilbakeslag. Det er type anlegg bestemmer graden av sikring/ hvilken tilbakeslagsventil som skal benyttes (KAT2, KAT3 eller KAT4)

KAT2

Dette er den enkleste tilbakeslagsventilen og den vi bruker mest.
Vi bruker KAT2 på drikkevann som kan ha endret lukt, smak, utseende eller temperatur, men ikke utgjør noen helserisiko. Dette gjelder vanlige sanitærinnstallasjoner, brus og kaffemaskiner.
Ofte settes disse på hovedinntak.

KAT3

KAT3 skal monteres der vannet er tilkoblet utstyr/innstallasjoner som utgjør en viss helserisiko fordi den kan inneholde skadelige kjemikaljer, dette gjelder påfylling til varme- og kjøleanlegg og vanningsanlegg i drivhus.For oss er det påfylling til varme og kjøleanlegg som er mest relevant.

KAT3 SKAL testet 1 gang i året. For å teste ventilene er det helt nødvendig med kuleventil på hver side OG mulighet til å tappe vann mellom tilbakeslagsventilen og kuleventilen. Dette kan løses med å bruke kuleventiler med drenering, men de fleste kuleventiler med drenering er IKKE godkjent for tappevann. Vi anbefaler dermed å sette et T-rør mellom KAT3 ventilen og kuleventilen. T-røret kan påsettes egen ventil

KAT4

KAT4 skal monteres der vannledning er tilkoblet et røranlegg med en væske som utgjør en helserisiko fordi den kan inneholde stoffer som er giftige, kreftfremkallende, radioaktive eller mutagene.

Typiske steder er:

vaskeanlegg/vaskehaller hvor det benyttes kjemikaljer.
Kjemisk og prosessindustri, kjemiske laboratorier
Nedgravde vanningssytemer for fotballbaner, blomsterbed mm.
badekar med bunnfylling,
sprinkleranlegg med og uten tilsetninger.

Disse ventilene SKAL testet hvert år. Det er viktig at det monteres ventil på hver side av tilbakeslagsventilen og aller helst en bypass rundt ventilen. Dette muliggjør en service uten at anlegget får nedetid.

OBS, viktig at bypassen kan koble enkelt til og fra, må ikke være forbindelse i vanlig drift.

Lekkasjesikring

Nytt fra tidligere er følgende:

Innebygningsisterne skal sikres uansett om ramme er montert utenpå i påforet vegg eller inne i vegg

OAR velger ofte følgende løsning i næringsbygg:

Røropplegg i bøttekott med sluk i rommet
Rørfordelerskap i bøttekott med sluk
Bevegelsessensor i toalettkjerner som stenger ut all vannet i toalettkjernen når den ikke er i bruk. Bruker ikke lekkasje sikring. Kjøkken (vurderes fra bygg til bygg ) og brannskap må ikke stenges ut og kobles før rørfordelerskap.
Kjøkken har lekkasje sikring på kv men bruk gjerne også på vv

Produkter med integrert automatisk lekkasjestopper

Det finnes produkter på markedet som viser til integrert lekkasjestopper i maskinen.

Dersom du som fagperson opplever dette må du se etter to viktige faktorer! Begge disse punktene må være ivaretatt for at maskinen oppfyller preaksepert ytelse i vTEK.

Maskinen må ha en ventil som stenger vannet automatisk ved lekkasje. Slangebruddsventiler, tilsvarende WaterBlock eller mekanisk aquastop er ikke god nok sikring.
Maskinen må ha en ventil som stenger automatisk ved tilkoblingspunktet/ vanninntaket. Dersom ventilen som stenger vannet er lokalisert inne i maskinen vil ikke dette oppfylle preaksepter ytelse i vTEK

Hvor finner vi bestemmelser om automatiske lekkasjestoppere?

Vi finner ikke ordlyden ”automatisk lekkasjestopper” i selve forskriften, men i veiledningen. Paragrafen som omhandler automatisk lekkasjestopper finner vi i TEK 17 § 15-5, fjerde ledd.

§ 15-5. Innvendig vanninstallasjon

(4) Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler.

Preaksepterte ytelser til samme paragraf

Lekkasjer fra innebygde sisterner eller lignende må synliggjøres. I andre rom enn våtrom må lekkasjen i tillegg føre til at vannet stenges automatisk.
Hvis bygningens faste vanninstallasjon har et innendørs tappested hvor lekkasjevannet ikke vil renne til et sluk eller i et overløp, må det monteres en automatisk lekkasjestopper. Det samme gjelder for tilkoblingspunkter for produkter og utstyr som bruker vann, for eksempel vaskemaskin og oppvaskmaskin. Automatisk lekkasjestopper er en fuktføler som gir signal til en ventil som stenger vanntilførselen.

Definisjoner fra Veiledningen til TEK17:

Våtrom = alle rom der det søles med vann (bad/dusj – og vaskerom)

Vanninstallasjoner = alle installasjoner som er tilkoplet trykkvann

Automatisk lekkasjestopper = fuktføler som gir signal til en magnetventil/ motorventil som stenger vanntilførselen når den mottar signal.

Legionellasikring i kontorbygg

Risikovurdering av legionella i kontorbygg

Et kontorbygg med normalt friske mennesker er forholdsvis lite utsatt for legionella.

Det er allikevel eiers ansvar å kartlegge og ha internkontroll på utstyr som kan spre legionella.

Denne veiledning er ment som en generell beskrivelse av tiltak og løsninger som normalt er godt nok for et kontorbygg. Det er heller ikke ønskelig å tilføre vann kjemikalier unødvendig.

Eier oppfordres allikevel til å ta kontakt med f. eks. Mitco for å ta en risikovurdering av legionella etter noe drift av bygget.

Forutsetninger for å unngå legionella:

Det er ingen blindgjengere av rørender på anlegget som ikke har normal tapping
Varmtvannstemperatur er 55-60* C
Varmtvannsirkulasjon eller varmekabel 55-60*C
Varmtvannbereder har 70*C
Ingen akkumulering av lavere temperatur for forvarming tappevann
Kaldtvannsledninger har normalt temperatur under 20*C

For å forebygge dannelsen av legionella, sjokkoppvarmes vannet regelmessig og spyles gjennom dusj og kraner etter følgende rutine:

Blandeventil åpnes på fullt ( eller i buypass) og kjører 70*C ut på anlegget
Skoldesperrene på armaturer og ev. dusjer, åpnes.
Hvert armatur spyles i 2 minutter på maksimal temperatur (minimum 65-70 °C). Dette kontrolleres og loggføres med termometer.
Dusjarmatur gjennomspyles 4 ganger pr. år og dusjhode klores (30 min) med blanding 2 korker i en bøtte
Servantarmatur gjennomspylles 2 ganger pr år
Brannskap har montert tilbakeslagsventil og kontrolleres av sertifisert personell
Kraner som ikke er i bruk spyles ukentlig

Denne rutinen vil normalt gi god beskyttelse og følger FHIs veileder .

Risikovurdering

I en risikovurdering må alle potensielle oppvekstområder for legionellabakterier identifiseres og fare for spredning til omgivelsene vurderes. Dette gjelder også kaldtvannsledninger der vannet i perioder kan ha unormalt høy temperatur, samt tappepunkter.

Risikovurderingen skal danne grunnlag for prioritering av legionellaforebyggende tiltak. Det er ikke mulig å anslå smittefare på grunnlag av resultater fra en enkeltprøve analysert for Legionella. Antallet bakterier funnet i prøven kan være tilfeldig. Det er heller ikke funnet dokumentasjon som fastslår at smittefaren øker ved økende konsentrasjon av legionellabakterier i vannet i enkeltprøver. Det er derfor ikke meningsfullt å gi tiltaksgrenser ved bestemte legionellakonsentrasjoner.

Oppvekstområder for legionellabakterier

Et meget lite antall legionellabakterier finnes som regel i vannet fra vannverket. De vil kunne vokse til et stort antall dersom de finner en god vokseplass og får gode vekstbetingelser. Biofilm i blindledninger, lite brukte tappepunkter, ledningsstrekk etter blandebatterier og andre vannfylte komponenter med temperaturer mellom 20 og 50 °C, er typiske oppvekstområder.

I varmtvannsanlegg vil det være soner med gode vekstbetingelser for Legionella. Slike soner vil kunne være oppvekstområder for bakterien, som tidvis vil kunne rives løs og spres med vannet til tappestedene (dusjer og andre kraner).

Eksempler på potensielle oppvekstområder er:

Legionellavekst i kaldtvannsanlegg er lite sannsynlig så lenge vannets temperatur er lav.

Legionella vil imidlertid kunne vokse i kaldtvannsanlegg når temperaturen i perioder overstiger 20 °C, for eksempel som følge av lengre tids høye utetemperaturer, dårlig isolerte varmt- og kaldtvannsledninger og/eller at vannet er stillestående i oppvarmete rom eller i vegger mellom oppvarmete rom

Kontroll og overvåking av temperaturer

Tilstrekkelig høye temperaturer i varmtvannssystemet og tilsvarende lave temperaturer i kaldtvannet er blant de viktigste faktorene for forebygging av legionellavekst. Det bør legges opp til månedlig loggføring av temperaturer. Fastmonterte temperaturmålere må kontrolleres regelmessig med kalibrerte håndholdte temperaturmålere.

Driftsoppfølging av vannbehandling

I de fleste anlegg er rutinemessig tilsyn og vedlikehold vanligvis tilstrekkelig.

Der vannet tilsettes aktive stoffer som skal hindre legionellavekst, er det viktig å kontrollere regelmessig at konsentrasjonene av stoffene i vannet er riktige og stabile.

Hyppighet av kontroll må vurderes avhengig av tekniske løsninger og på grunnlag av driftserfaringer, men bør normalt foretas minst hver måned.
Kontrollprogrammet må beskrives, og oppfølgingen av programmet må dokumenteres.

Behandling av vann for forebygging av legionella:

Klordioksid
Klordioksid kan anvendes både som vedvarende behandling og som engangsbehandling for å slå ned bakterievekst. Metoden bidrar til å fjerne belegg. Metoden er installert i bygg i Norge, og er godt dokumentert i internasjonal litteratur.

Kobber-/sølvionisering APURGO
Anlegg er installert i bygg i Norge og er godt dokumentert i internasjonal litteratur. Av miljøhensyn bør metoden begrenses og vurderes.

Teknisk informasjon

Sanitæranlegg omfatter alle rørledninger for forbruksvann, spillvann (kloakk), overvann, drensvann, samt utstyr som er koblet til disse ledningene.

Kommunale ledninger og store dimensjoner på private utvendige ledninger blir ofte omtalt som VA anlegg. (Se VA anlegg).

Teknisk forskrift 2017 sier at sanitæranlegg skal ha vannskadesikre installasjoner. Rørene skal legges som "rør i rør" system eller lett tilgjengelig slik at en vannlekkasje kan oppdages rask og ikke skade bygningsmessige konstruksjoner. Alle installasjoner skal frostsikres, støyisoleres og brannsikres.

Overvann ønskes i mange kommuner ikke ført til hovedledning, men må fordrøyes eller infiltreres på egen grunn. Dette pga dårlig kapasitet på hovedledningsnettet, og med fare for vannskader ved store nedbørsmengder. Mange kommuner krever idag egen overvannsutredning med regnbed, sediumtak og dammer som benyttes til å fordøye overvann.

Vannskader i Norge:

Vannskader i Norge har økt betraktelig de senere år. Ca 70.000 forsikringssaker hvert år skyldes vannskader. Vannskader forårsaket av rørbrudd skyldes i mange tilfeller dårlig vedlikehold av anlegg, dårlig utført håndverk, og i enkelte tilfeller dårlige produkter - eller feil bruk av disse.
Vannlekkasjer og vannskader som oppstår skal meldes til den skadeliddes forsikringsselskap. Dersom skaden skyldes rørleggerfeil vil skadeliddes selskap søke regress hos rørleggerfirmaets forsikringsselskap. Ved vannskade skal forsikringsselskapet informeres om hva som har skjedd, alder på anlegget, årsak til skade og eventuelt foreta en befaring på stedet. Det er viktig at skaden dokumenteres slik at man unngår problemer ved erstatninger.

Betengelser brukt om sanitæranlegg:

Hovedledning - påkoblingspunkt for private stikkledninger
Stikkledning - utvendige vann - og avløpsledninger fra hovedledning fram til grunnmur
Bunnledning - vann og avløp lagt under kjellergulv
Kjellerstrekk - horisontale fordelingsledninger til opplegg
Opplegg - vertikale fordelingsledninger
Koblingsledninger - forbindingsledning fra fordelingsledning til utstyr.

Tilkobling til hovedledninger (private eller offentlig):

Vannledninger tilkobles med anborringsmuffe eller anborringsklammer for inntil 63 mm PE. Større ledning tilkobles med T-rør fortrinnsvis i kum avhengig av krav fra kommunen.
Avløpsledninger (spillvann eller overvann) tilkobles med grenrør eller sadelstykke. Forgrening med grenrør eller sadelstykke på hovedledning opp til 600 mm påkobles med bunnforgrening til sentral hovedledning. D/2. På hovedledninger fra og med 600 mm kan det kjerneborres i øvre 1/3 og benyttes godkjent gummipakning og mufferør. Avløpsrør over 200 mm tilkobles fortrinnsvis i kum.
Det skal være minimum 90 cm fra innvendig topp hovedledning til vannstand i laveste utstyr/sluk.
Det skal være minimum 10 cm fra innvendig topp hovedledning (eller forgrening på felles innlegg) til vannstand i overvannskum/drenskum.
Tilknyttningsgebyr må være betalt før tilkobling.

Utvendig ledninger og kummer:

Maks avstand fra hovedledning til første stakepunkt på spillvannsledning er 20 m. Deretter 40 m.
Maks avstand fra hovedledning til første stakepunkt på overvannsledning er 40 m. Deretter 80 m.
Alle retningsforandringer over 45 grader i horisontalplanet og 30 grader i vertikalplanet skal ha stakepunkt.
Det kan benyttes betongkummer eller pre-fabrikerte plastkummer med og uten kjøresterkt lokk for stakekum, drenskum eller overvannskum.
Krav til lukningshøyde på vannlås er 10 cm. Sandfang minimum 30 cm.
Minste dimensjon på utvendig ledning er 110 mm for spillvann og overvann.
Alle vanninnlegg skal ha utvendig stoppekran, som skal være tilgjengelig enten i kum eller ved hjelp av varerør for bakkekran. Det skal monteres stoppekranskilt på vegg som angir beliggenhet.

Jordingsmuffe:

Iht NVE's forskrifter av feb. 1991 skal alle vannledninger og avløpsledning skal jordes til byggets hovedjord. For avløpsinstallasjoner monteres jordingsmuffe før første avgrening på 230 V anlegg. 400 Volt anlegg trenger ikke jordingsmuffe.

Innvendig sanitæranlegg:

Spillvann:

Som avløpsrør benyttes plastrør, støpejern, galvanisert stålrør eller eventuelt rustfrie rør. Det finnes plastrør med gode brann og lyd egenskaper og som ikke krever brannmansjett for å gå igjennom dekke til sluk eller toalett med s-lås.
Et hvert bygg skal minst ha en lufteledning over tak som ikke skal være mindre enn størst sideledning. Maks 5 l/s på 75 mm.
• Lufte ledning skal isoleres på kalde loft.
Sluk skal ligge minimum 30 cm fra vegg til kant sluk. Slukrist sentreres over sluk.
Minimumshøyde fra toppsluk til terskel er 25mm iht. våtromsnormen.
Membran rundt WC oppstikk må ikke kappes jevnt med gulv.
Ekspansjon for plastrør må ivaretas med ekspansjonsmuffer.
Avløp tillates ikke innstøpt i dekke med unntak av mindre slag eller i forbindelse med påstøp på membran.
Bad og vaskerom skal ha sluk

Taknedløp:

Hvert tak bør vurderes med minimum 2 sluk for sikre avvanning dersom ett sluk går tett.
Rør dimensjon Stående ledning l/s
50mm 80m2: 1,6 l/s
75mm 160m2 3,2 135m2: 2,7 l/s
110mm 600m2 12 440m2: 8,8 l/s

Vannledninger:

Det tillates ikke skjøter i vegger med mindre disse er tilgjengelig.
Vannledninger eldre enn 25-30 år bør skiftes ved ombygging til vannskade sikre løsninger.
Alle bo enheter skal ha egen stoppekran.
Vanntrykk over 6 bar skal ha reduksjonsventil.
Vaskemaskin og oppvaskmaskin bør ha waterblock.
Ved for lavt trykk installeres trykkøkningsanlegg.
Krav til ledningsdimensjon for 1 brannskap er 28 mm. I normale bygg kan 28mm benyttes for flere brannskap. Standaren NS -EN 671-1 setter krav til mengde. Eks. 31 l/m og kastelengde 10m som dimensjonerende ved strålerørsåpning 7mm og inngangstrykk på 2 bar. Dekningslengde på brannslanger er maks 30 m og må ikke bryte branncelle.

Varmtvann:

Varmtvannsberedere kan leveres dobbelt mantlet (indirekte oppvarmet) eller enkeltmantlet (direkte oppvarmet). En dobbeltmantlet vannvarmer har et ytre magasin med varmekolber og et indre magasin for tappevann. Dette systemet kan benyttes som en varmekilde for sentralvarmeanlegg og gjerne i kombinasjon med varmepumpe. Ytre magasin består av oksygen fattigvann og har ingen kontakt med tappevann i det indre magasinet. Ytre magasin har ofte en lavere trykklasse.
En enkeltmantlet vannvarmer (varmtvannsbereder) har varmekolben plassert direkte i forbruksvannet. Kolben kan beskyttes med hylse ved korrosivt vann. Ved saltholdig vann må berederen beskyttes med et anoderør.

Standard enkelt mantlet vannvarmer: 30l , 50l, 80, 120l, 200l, 300l.

Temperatur krav:

Barnehager 38*C
Storkjøkken krever ett tappested på minimum 82*C, eller alternative vaskemiddler.
For øvrig 55*C
Varmtvannsbereder må ha innstilt termostat på minst 62*C for å hindre vekst av legionellabakterier.